Posses
Nå har jeg akkurat kommet tilbake til leiligheten etter å ha vært i Posses. Posses er den fattige delen av Viçosa. Det er ca. 10 minutter ut av byen med buss. Vi må opp bratte bakker der bussen nesten stopper helt for å kunne skifte gir for å klatre seg videre oppover. Første gangen ble jeg nesten skremt. Når jeg kommer frem går jeg nedover noen bakker i hardbanket brun jord for å komme til en liten skole som ligger der. Denne skolen er en del av Rebusca. Bare denne er for barna som bor i Posses og som kommer fra fattigere familier enn nede i byen.

Det er mye friskere luft der oppe og det går an å leke på et relativt stort ute område. Her blir ikke støy nivået like høyt som i Baptist kirken i og med at vi er ute. Det er veldig kjekt å være der ute. Barna har masse energi selv etter en lang skole dag. De går før på den vanlige skolen fra ca. 8 til 11, før de kommer til Rebusca for å være der til klokka 4. Dette er et slags skolefritidstilbud der de har litt timer, får hjelp til lekser, leker sammen med de andre barna og de får lunsj når de kommer fra skolen og mat før de går hjem.
Det er her jeg ser litt av de store forskjellene det er i Brasil. Jeg bor i sentrum og har mye kontakt med studenter som er heldige og har komt inn på universitetet. De barna som er i Rebusca vil sannsynligvis aldri få en slik mulighet.
Det er en helt annen virkelighet der oppe. Jeg er heldig som får muligheten til å reise opp dit å leke med barna. De er fantastiske! Jeg var der for siste gang denne uka, jeg kommer til å savne det!

Det er mye friskere luft der oppe og det går an å leke på et relativt stort ute område. Her blir ikke støy nivået like høyt som i Baptist kirken i og med at vi er ute. Det er veldig kjekt å være der ute. Barna har masse energi selv etter en lang skole dag. De går før på den vanlige skolen fra ca. 8 til 11, før de kommer til Rebusca for å være der til klokka 4. Dette er et slags skolefritidstilbud der de har litt timer, får hjelp til lekser, leker sammen med de andre barna og de får lunsj når de kommer fra skolen og mat før de går hjem.
Det er her jeg ser litt av de store forskjellene det er i Brasil. Jeg bor i sentrum og har mye kontakt med studenter som er heldige og har komt inn på universitetet. De barna som er i Rebusca vil sannsynligvis aldri få en slik mulighet.
Det er en helt annen virkelighet der oppe. Jeg er heldig som får muligheten til å reise opp dit å leke med barna. De er fantastiske! Jeg var der for siste gang denne uka, jeg kommer til å savne det!

0 Comments:
Post a Comment
<< Home