Adevntstid

Det nærmer seg advent med store skritt. Her nede er det ikke mye som minner om advent og jul. Jeg er ikke i julestemning i det hele tatt. Julepynten som er i hver butikk hjelper ikke mye på julestemningen. Det hele blir litt feil der pynten ligger blant solbrillene og pynten som blink er rundt bikiniene som er utstilt i butikkvinduene. Syngende julenisser er palmer i bakgrunnen er også litt nytt for meg… Men det skal bli veldig spennende å feire jul her nede. Vi skal være med en av jentene i Mariann sin leilighet til hennes familie i Sao Paulo. Det blir spesielt å ferie en tradisjonell brasiliansk jul. Jeg gleder meg, det skal bli gøy!

I helgen som var, var jeg og Mariann gjester i bryllupet til et par vi har blitt kjent med her i Vicosa. Vi får oppleve mye forskjellig og kjekt her nede! Jeg liker det!
Bryllupet var i en liten, lutheransk kirke i byen Petropolis i delstaten Rio De Janeiro. Vi tok buss i 5-6 timer for å komme dit. Det var ca. 30 ungdommer på bussen som alle skulle i bryllupet, det var veldig kjekt! Vi sov over på en liten gård ca. 1 time fra byen. Det var en veldig koselig plass. Det var opp og ned noen bratte bakker for å komme dit. Av og til var jeg litt usikker på om bussen kom til å greie å kjøre opp bakkene. Den stoppet nesten helt opp da den måtte skifte gir. Det var spennende.
Vielsen skulle begynne kl 18, men begynte ikke før i halv sju tiden, presten kom ikke før... Først kom brudgommen inn med moen, så kom brudgommens far med brudens mor, to andre voksne par og tre unge par. Alle disse var vitner for brudeparet og måtte signere noen papir som avslutning av seremonien. Alle disse vitnene stod rundt brudeparet under hele vielsen sammen med brudeparet som også stod. Etter alle parene hadde kommet inn, var det en liten pause før bruden kom inn sammen med fetteren (faren til bruden er død). Hun var kjempe fin og hadde en enkelt, men kjempe fin brudekjole. Hun strålte! Det var ikke helt tradisjonelle sanger som ble spilt undervielsen. Det var en akapella gruppe som sang når alle parene kom inn, de var veldig flinke. På orgelet ble det spilt både Elvis og Phil Collins. Når de gikk ut av kirken var det med følge av lyden fra Eurovision-sangen. Det var en veldig fin vielse. Jeg forstod ikke alt det presten snakket om, det var det kjekt å være der.
Festen etterpå var også annerledes enn den er i Norge. Når vi kom dit var det ikke flere bord og stoler ledige, så vi stod litt før vi fikk noen stoler og benker å sitte på. Maten vi fikk var fingermat. Vi fikk noen slags frityrsteikte ”boller” med innhold som kylling, skinke, ost osv. Det var veldig godt. Det ble ikke holt noen taler eller noe slikt. Vi fikk en veldig god bryllupskake. Vi fikk et kakestykke utlevert på en tallerk. Spennende. I slutten av festen var det dansing. Det var mange unge der, venner av paret. Brudeparet skal snart flytte til USA, bruden kommer der i fra, så det var på en måte en slags avskjedsfest på samme tid. Det var en veldig flott opplevelse og jeg er kjempe glad at jeg fikk anledning til å være med på det!
Dagen etter bryllupet var det grillparty hos besteforeldrene til brudgommen. Det var veldig kjekt! Etter det vendte vi nesene tilbake til Vicosa og en ny uke der. Dette var en god anledning til å få seg en ny kjole og den nyttet jeg. Fant en kjole jeg er veldig fornøyd med.

Ellers er ting tilbake til det normale om jeg kan kalle det det. En uke her består av planleggingsmøter mandag og tirsdag, onsdag er studiedag (den blir mer eller mindre brukt til dette), hver torsdag jobber vi i Rebusca, hver fredag har vi den engelske bibelstudie gruppa, hver dag utenom torsdag og søndag har vi portugisisk undervisning. I tillegg har vi en del planlegging på egenhånd og lekser til undervisningen. Dagene er fulle og de går fort.

Føler det går fremover med språket. Det blir lettere og lettere å forstå hva folk sier, det er vanskeligere å snakke. Men som læreren vår sier; vi må snakke mer. Men det er kjekt å merke at det går fremover.

Jeg har det veldig bra her! Gleder meg til å reise litt å se litt mer av landet.
Ønsker alle en fin adventstid!

Klem fra Kristine!

Nye opplevelser

Akkurat nå er det blå himmel og strålende sol. Det er søndagsmorgen. Jeg har ikke planer før i kveld, skal på gudstjenste og så ut å spise pizza med mentoren min. Det blir kjekt!
I grunn skulle jeg ikke ha vært her, i leiligheten, foran dataen. Jeg skulle vært 40 minutter ut av Vicosa og på leir med barna i Rebusca. Jeg var en av lederne. Jeg fikk skikkelig hodeverk og kastet opp på fredag, så jeg var tilbake i leiligheten tidlig i går. Det var ingen grunn til å fortsette å være på leiren når jeg ikke var i stand til å gjøre annet enn å ligge i sengen. Det var noen som skulle kjøre tilbake til Vicosa, så jeg fikk sitte på. Det var godt å få komme i min seng igjen og få sove skikkelig.

Jeg er helt god igjen nå. Å være syk er ikke bra, men når jeg ser tilbake på det er det rett og slett litt morsomt. De er veldig omsorgsfulle her. Det gikk ikke lenge før de ville har meg inn på sykehus, klokka ett om natten, for at jeg hadde for lite veske i kroppen. Det gikk ikke jeg eller Mariann med på. På plassen vi var, var det ikke dekning på mobilen, så de var en liten gjeng som gikk opp på en liten topp, over piggtrådgjerder osv, for å ringe en lege for å høre hva de skulle gjøre. Da jeg ikke ble bedre, gikk de igjen opp på toppen da klokken var blitt over to om natten. Det jeg tenkte og trengte var bare et rolig og mørkt rom. Heldigvis slapp jeg sykehus. De gjorde det hele mye større enn det var. Det var ikke noe mer enn vanlig oppkast og hodeverk.

Da jeg kom til leiligheten, gikk jeg å la meg. I løpet av kvelden fikk jeg i meg mye rart av drikke. Det var mye forskjellig som skulle hjelpe magen til å bli bra igjen. Noe var vann med salt og sukker, varmt vann med eple, sjokolademelk med eple i osv. Ikke vet jeg alt de hadde oppi, men jeg er i alle fall bedre. Jeg vet ikke om det kommer av det jeg drakk eller om det bare er naturlig at det gikk over...

I alle fall er jeg god igjen og klar for en ny uke. Men jeg er glad jeg har en rolig dag i dag. Det begynner å bli varmere i været, det er herlig! Neste lørdag skal jeg til delstaten Rio De Janeiro i bryllup. Gleder meg masse! Det blir kjempe kjekt å få være med i et brasiliansk bryllup! I tillegg sier de at det er velidg fint der vi skal og det blir kjekt å se mer av Brasil!

Har det fortsatt veldig bra! Brasil er kjempe bra!

Livet i Brasil...

… er kjempe bra! Jeg har det kjempe kjekt her.

I dag har vi vært i begravelse til han som var diakon i den Presbyterianske kirken. Det var et skår i gleden. Han som vi var i begravelsen til i dag, døde av kreft og ble bare 23 år gammel. Vi fikk vite det i dag tidlig da vi stod opp, og noen timer senere var vi i kirken. Har vært der i nesten hele dag. Her er det tradisjon å begrave den døde samme dagen som en dør. Vi får oppleve mye her nede, men denne erfaringen kunne jeg godt vært foruten. Men det var fint å se alle ungdommene i kirken hedre denne mannen som de var så glad i.

I helgen som var, var vi med ungdommene i kirken på leir. Vi reiste med buss i 3-4 timer. Da vi kom fram fikk vi tildelt en seng i et rom med ørten køysenger. Nesten alle jentene som var med på leiren som på samme rom. Det fungerte veldig greit, men jeg tror ikke det ville blitt godkjent av det norske brannvesenet… Selve leiren var kjempe kjekk. Jeg fikk snakket med mange som jeg ikke hadde snakket med før og lærte andre bedre å kjenne. Det er alltid kjekt med nye venner! Taleren som var med på leiren var veldig god, han sa veldig mye bra!
En brasiliansk leir er ikke helt lik en norsk leir. Det var mye mer fokus på bibelstudie her. Vi startet hver morgen med en halv times bibelstudie i små grupper. På min gruppe var det ingen som kunne engelsk, men den andre dagen ble det med noen flere i vår gruppe så da gikk kommunikasjonen moe bedre. Den ene kvelden hadde vi ’ Festa das criancas’, barnefest. Vi kledde oss ut som barn (noen mer enn andre..) og opplegget var som i et barneselskap. Vi fikk pølse i brød, kake, snop og brus, hørte barnesanger osv. Det var veldig kjekt! Helgen var en veldig suksess.

Det er lenge siden jeg skrev sist. Dagene og går fort og det er mye som fyller tiden. Det blir ikke så mye tid til å sette seg ned til å skrive her. Sist gang jeg skrev, hadde vi ’V Semana da Esperanca’ (Håpets uke) foran oss, den er nå over. Det var veldig kjekt og en veldig suksess. Det var fint vær, noe som var veldig bra i og ved at det meste av opplegget var ute. Det var mange av studentene som deltok. Det var forskjellige forelesninger om ulike aktuelle temaer som rasisme, forurensing osv. Det var bibelstudier rundt lunsjbordene, større bibelstudier og flere videodebatter. Målet for uken var å gjøre ABU og bibelstudiene deres mer kjent for folk, så det blir spennende å se om det er mange nye som dukker opp på bibelstudiene etter hvert. Det var mange som skrev seg opp på lister om at de ville begynne å delta.

Den engelske bibelstudien gruppen, der vi er med som ledere, går også bra. Vi har hatt to bibelstudier. Vi har vært rundt 10 stk hver gang. Det har vært veldig interessant og jeg ser frem til å fortsette med disse. Jeg har ikke hatt ansvaret ennå, men jeg ser frem til det. Det kan bli spennende. Det er ikke alle som kommer som er kristne. Noen kommer for å få venner, andre kommer for å lære språket bedre. Det er spennende og snakke om forskjellige bibeltemaer. Til nå har vi hatt om mirakler.

Vi har vært med på undervisningen i Rebusca en gang. Vi skal jobbe der hver torsdag. Om foremiddagen skal vi være med å ha to forskjellige klasser. Sist gang hadde vi to forskjellige dramastykker, vi skal ha to nye denne uken. Vi lærte dem en sang også. Det var veldig kjekt. Vi lekte litt med barna etter på. En av guttene i den ene klassen startet å lære meg fargene på portugisisk for så å si dem på engelsk. Det var veldig kjekt! Sist gang var vi bare med på undervisningen som foregår i Baptist kirken i byen (det er tre kirker som er sammen om arbeidet). Fremover skal vi tilbringe ettermiddagen i utkanten av byen. Der bor det barn som er fattigere enn de som bor inne i byen. Det skal bli kjekt å se hvordan arbeidet der er. Det kan også bli en litt større utfordring i og med at de som er med der er mer fattige og har det vanskeligere. Men jeg tror det kan bli en god erfaring.

Språket går det litt fremover med. Det er valdig annerledes og vanskelig. Jeg ser frem til at jeg kan snakke mer og bli bedre kjent med folk som ikke er så gode i engelsk.

Vi har nettopp stilt klokken til sommertid, så nå er det bare tre timer tidsforskjell til Norge. Her er det fortsatt vår og vi går varmere tider i møte. Til nå har det vært en del regn og det har vært mye overskyet, men vi har også hatt dager med strålende sol og over 30 grader.

Jeg har hatt en kveld der jeg var veldig dårlig i magen, tror det var maten i et grillparty jeg ikke tålte helt… Men utenom det har det så langt vært et opphold uten sykdom. Holder fortsatt på å bli vant med å bli kysset på kinnet hver gang jeg møter noen jeg kjenner. Det er fortsatt litt uvant, men blir nok en vanesak etter hvert…

Atè mais! (Snakkes!)
Kristine